- krigsinvalid, tradisjonell definisjon: en
person som er blitt invalid i krig. Denne definisjonen gjaldt i de fleste land helt frem til
etter 2. verdenskrig. En krigsinvalid var et
menneske med synlige skader, amputerte
bein og armer, bortskutte ansikter, blinde,
døve. Også i Norge var det denne definisjonen som satte sitt preg på krigspensjoneringen under krigen og krigspensjoneringslovene av 1946.
- Men alltid etter de store kriger, som 1. og
2. verdenskrig, har det vært mange hundretusener av krigsskadde som ikke kom inn under begrepet — fordi deres skade ikke syntes
direkte eller kunne bevises etter samtidens
helseforståelse.
- I løpet av de første etterkrigsårene begynte
helseskader, bl.a. i Danmark og Norge, å
komme sterkere til syne blant tidligere fanger
fra tyskernes fengsler og konsentrasjonsleirer, senere også blant krigsseilerne. Krigsinvalideforbundet, stiftet i 1954, fikk oppnevnt
en legekommisjon som gjennomførte en
omfattende medisinsk undersøkelse av tidligere norske KZ-fanger. Forbundet utrettet en
avgjørende innsats for tidligere fanger og
krigsseilere. Men det skulle gå tiår før regelverk og krigspensjonsordningen ble justert.
- En krigsinvalid var ikke lenger definert
som en soldat lemlestet på en slagmark. Det
kunne være et tilsynelatende friskt menneske
— likevel hardt merket av krig.
Se også: senskader; krigsseiler.
Litt.: Luihn, H.: Men krigen er jo slutt, 1990, Thygesen, P.: Læge i tyske koncentrationslejre, 1945.
GHj
krigslyrikk. Under okkupasjonsårene ble
det skrevet en rekke fremragende, patriotiske
dikt av norske lyrikere, både kjente og mindre kjente.
- Trekløveret Arnulf Øverland, Gunnar
Reiss-Andersen og Nordahl Grieg var de
mest kjente av Norges krigs- eller motstandslyrikere — fangen, flyktningen og soldaten.
De kom til å danne mønster for mange av sine
kolleger. Pga. Norges isolerte kultursituasjon
i denne tiden var de så å si den eneste litterære inspirasjonskilde utenom klassikerne.
Mangelen på impulser utenfra har trolig mye
av ansvaret for motstandslyrikkens skiftende
kvalitet.
- Arnulf Øverlands dikt Vi overlever alt ble
skrevet i april 1940. Nordahl Griegs mektige
dikt skrevet i Tromsø, 17. mai 1940, fikk stor
holdningsskapende betydning. Øverlands
dikt sirkulerte alt sommeren 1940 i de første
illegale avisene og var en medvirkende faktor
bak hans arrestasjon i 1941. Griegs mange
dikt, som Godt år for Norge og De beste, ble
lest over London radio. Inger Hagerup og
Gunnar Reiss-Andersen var blant dem som
utga dikt i Sverige. Samlingen Kampdikt for
Norge og Videre ble begge først utgitt i Sverige, men dikt fra samlingene nådde Norge
via den illegale presse.
- Inger Hagerup traff direkte og intenst i sine
mest kjente dikt, som De brente våre gårder.
Mens Inger Hagerups krigsdikt var særpreget
av bastante rytmer og kompromissløs holdning, lot Halldis Moren Vesaas varme og vare toner trenge inn overalt. Vesaas’ dikt sto
ikke så direkte i propagandaens tjeneste, det
ses særlig i beskrivelsen av fienden som hos
henne er mer nyansert enn hos de andre.
Nordahl Griegs dikt sirkulerte også på utefronten, de ble trykt i norske blad i Storbritannia og USA og kopiert i skipsaviser i handelsflåten. Grieg ble i krigsårene sjøfolkenes
dikter.
- Til krigslyrikken kan regnes minnedikt
over ulike falne motstandshelter, som Herman Wildenweys dikt om Frans Aubert, Nordahl Griegs dikt om Martin Linge og
Inger Hagerups om Nordahl Grieg. Høsten
1945 ble Griegs diktsamling Friheten og
Øverlands Vi overlever alt bestselgere i et
omfang som aldri har skjedd lyrikk verken
før eller senere.
Se også: De brente våre gårder; I dag står
flaggstangen naken; kongebjørka.
Litt.: Notaker, H.: Reis ingen monumenter, 1969.
GHj/NJR
krigsseiler. Ordet kom raskt i bruk både
etter 1. og 2. verdenskrig, som betegnelse på
sjøfolkene som seilte i krigsårene. Ordet
krigsseiler fikk etter 1945 i visse kretser og i
offentligheten et negativt anstrøk. Det kom
hjem skadde og syke sjøfolk med én og
samme båttransport. Andre hadde reist ut
ugifte, foreldrene var døde eller familien
spredt, de sto uten bolig å komme hjem til.
Mange havnet i etterkrigstidens provisoriske
brakker. Alkohol, fyll og spetakkel var en
assosiasjon som heftet ved krigsseileren. Det
var for mange et slit å få nervene på plass ved
overgangen fra krig til fred. Sjøfolkene opplevde at norsk offentlighet lite forsto og visste
om hva sjøfolkene hadde bedrevet.
- Ettertiden har vist at svært mange krigsseilere likevel klarte å innordne seg, mange
fortsatte å seile, andre kom inn i nye yrker.
Især synes det å etablere familie å ha blitt et
ankerfeste i etterkrigstiden. Hustruer, døtre
eller en søster har utvilsomt vært en avgjørende støtte for mang en sjømann som kom hjem fra den store sjøkrigen. Her er forskningen svært liten.
- Offentlighetens sterke søkelys på krigsinvalider og krigsseileme på 1960-tallet, gjennombruddet for krigspensjoner og ex-gratia-utbetalinger i kjølvannet av Nortraship-fondet, og mange gode erindringsbøker har
endret nordmenns kunnskap om krigsseilernes innsats.
- Norges Krigsseilerforbund, etablert i 1970,
har nedlagt en betydelig innsats for krigsseilerenes sak.
Se også: handelsflåten; krigsinvalid; senskader; sjøfolkene.
GHj
krigstilstanden Norge-Tyskland. Folkerettslig inntreffer krigstilstand ved krigserklæring eller når en stat faktisk angripes av en annen stats regulære stridskrefter. Det
tyske angrepet på Norge 9.4.1940 var ikke
ledsaget av noen krigserklæring. Tyskerne
ville gjennomføre okkupasjonen uten krig,
men var forberedt på å bryte all motstand
med makt. Den første norske motstand
skjedde ikke på regjeringens ordre, men etter
gjeldende nøytralitetsinstruks. Regjeringen
avviste det tyske krav om overgivelse om
morgenen 9.4., men formell krigserklæring
fulgte ikke fra noen av partene og regjeringen
omtalte ikke stridighetene konsekvent som
«krig». Men 24.4., da Reichskommissariat
ble opprettet, konstaterte Hitler at regjeringen
Nygaardsvold ved sin motstand hadde skapt
krigstilstand mellom de to land. Fire dager
etter svarte regjeringen at den hadde kjent til
denne krigstilstand helt siden 9.4, og i all
ettertid regnet både tysk og norsk side krigstilstanden fra denne dag.
- Kapitulasjonen 10.6.40 (Trondheimsavtalen) avsluttet den regulære krig mellom norske og tyske styrker i Norge, men medførte ikke opphør av den formelle krigstilstand; var
heller ikke til hinder for at kongen kunne
utnevne ny overkommando og utdanne nye
styrker utenlands. Mange nordmenn handlet
likevel i 1940 som om krigen faktisk var
forbi. Sveriges holdning var også preget av et
tilsvarende syn. Også tyskerne ga ofte uttrykk
for at de ikke anså seg i krig med Norge, men
de hevdet også at det hersket krigstilstand når
det var til deres fordel, som i prisesaken.
- Under rettsoppgjøret ble det konsekvent
lagt til grunn at krigstilstand, også i strafferettslig mening, hersket hele perioden
9.4.1940—8.5.1945. De rettsforfulgte hevdet
som regel at Trondheimsavtalen og opphøret
av den faktiske krigstilstand måtte gjøre
straffelovens paragraf 86 uvirksom, men
deres syn vant ikke frem. 13.7.1951 ble ved
kongelig resolusjon krigstilstanden mellom
Norge og Tyskland erklært opphevet.
Se også: Führererlass; kapitulasjonen
1940; prisedom; rettsoppgjøret; Trondheimsavtalen.
OVA
kriminalitet under krigen. Krig betyr heltemodighet og samhold, men også normoppløsning og svik. Allregistrering av kriminalitet byr på store mørketallsproblemer, og disse
registreringsproblemene forsterkes under
krig. Like fullt er det grunnlag for å si at
Norge fikk en markert økning av vinningskriminaliteten under de 4 siste årene av krigen,
også når vi ser bort fra krigstypiske forbrytelser rettet mot rasjoneringsbestemmelsene og
mot tyske og tyskinnsatte myndigheter.
Volds- og sedelighetslovbrudd økte derimot
ikke, noe som i en viss grad blir tolket som et
utslag av et lavere alkoholkonsum.
- Hvorfor stjal man tilsynelatende mer under
krigen? Noen har forklart det med økende
muligheter: Blendingen av lys om nettene ga
optimale forhold for mørkets gjerninger. Tyskerne og NS-myndighetene var også ivrige etter å utstede nye lover og regler, og slik ble
det flere lover og regler å bryte. Vareknapphet ga grunnlag for nødskriminalitet, og en
generell mistillit mot autoriteter kan ha
bidratt til å legitimere handlinger man ellers
ikke ville ha begått. For interessant nok stammet lovbruddsøkningen i all hovedsak fra tidligere ikke registrerte lovbrytere, det var altså ikke bare gamle kjenninger som så en ny
sjanse under krigen. Lovbruddene kan også
ha økt fordi krigen innebar at gamle sosiale
bånd ble brutt, f.eks. ble mange unge menn
og kvinner stuet sammen i «byer» av arbeidsbrakker der den tradisjonelle sosiale kontrollen hadde trange kår. En annen indikator på normoppløsning er den markerte økningen i
kjønnssykdommer.
Litt.: Madsen, P.: Kriminaliteten i Norge under den tyske
okkupasjon 1940—45, i Takala og Tham (red.): Krig og moral, 1987.
DE
Kringreisa, reklameturné for NRK desember 1940—januar 1941, som med utstillingsmateriell i 4 busser reiste rundt i Sør-Norge
for å verve lyttere for den nyordnede rikskringkastingen. Turneen, arrangert sammen
med Norske radiohandleres landsforbund og
åpnet av Goebbels under hans Oslo-opphold
de siste dager av november 1940, ble en suksess. Underveis besøkte man bl.a. Nørholm,
der det eneste norske radiointervju med Knut
Hamsun (v. Julius Hougen) ble tatt opp.
NRKs tilsig av nye lyttere første halvår 1941
var høyere enn i noen annen periode tidligere,
selv om mange av de nye lytterne foretrakk
BBCs fremfor NRKs nyhetssendinger.
Kringreisas gunstige virkning bortfalt i alle
tilfeller august—september s.å., da tysk politi
for å få bukt med BBC-lyttingen inndro samtlige radioapparater i Norge.
Se også: London Radio; nyordningen;
Norsk rikskringkasting; radioapparatene.
Litt.: Dahl, H.F.: Dette er London, 1978.
HFD
krisekrem, okkupasjonstidens festkrem.
Kremen kunne lages ved å koke opp 4 dl
skummet melk og 2 ss sukker og blande inn
en jevning av 1 dl melk og 1 ss hvetemel,
pluss noen vaniljedråper. Etter oppkok fulgte
avkjøling, deretter ble blandingen pisket med
hjulvisp i ett kvarter.
- En annen variant var å blande potet i krisekremen. For smakens skyld måtte vanilje tilsettes, for fargens skyld, litt sukkerkulør.
Se også: rasjonering; surrogat.
GHj
krisepenger eller nødpenger er betegnelsen
på de sedlerlbetalingsmidler som ble utstedt av
kommuner og offentlige organer, banker eller
andre private bedrifter i de første dagene og
ukene etter 9.4.1940. Nødpenger ble bare
brukt i de deler av Norge som ikke hadde kontakt med Norges Banks hovedkontor i Oslo
eller fikk dekket sine seddelbehov gjennom
sentralbankens avdelingskontorer. Minst 12
kommuner, 5 spare- og forretningsbanker og
17 bedrifter utstedte nødpenger. Den største
utstedelse av nødpenger skjedde i Bergen hvor
det ble trykt 5- og 10 kronesedler for 5 mill. kr,
hvorav 2,84 mill. kr ble satt i sirkulasjon. Bergen kommune garanterte for de nye pengenes
sikkerhet med obligasjoner. Mest kjent er kanskje Steffens-sedlene, som øverstkommanderende på Vestlandet, generalmajor William
Steffens, utstedte på Voss i april 1940.
- I deler av 1940 og 1941 ble det også brukt
surrogater for skillemynt. Som oftest var det
snakk om frimerker klebet på papplater stemplet med firmanavn.
Se også: mynter og sedler; Norges Bank.
Litt.: Stortingsforhandlingene 1945—46: Dok. nr.10:
Beretning fra Norges Banks direksjon om Norges Banks
virksomhet under okkupasjon m.fl.
HE
krisesko. Sko ble en dramatisk mangelvare
under krigen. Det typiske krigsproduktet for
den vanlige nordmann ble derfor sko med
cellulose eller fiskeskinn i overlæret. Sålene
ble laget i tre, små hakk skåret på tvers under
i sålen skulle gjøre dem bøyelige. Krigsskoene med harde klogger av stivt papir ble fort
myke, av og til for fort. Skomakerne lappet
som aldri før, og skoproduksjonen tok seg
opp. Mellom 1.1.1941 og 30.4.1945 ble det
produsert 2 598 000 par papir- og fiskeskinnssko og 1 243 700 par skinnsko med stiv eller bøyelig tresåle.
- Danske huder ble brukt for å dekke behovene for tyskere og andre utlendinger. Nordmenn som arbeidet for tyskerne, skulle forsynes med vanlig norsk lær.
Se også: fiskeskinn; rasjonering.
Litt.: Hjeltnes, G.: Hverdagsliv, 1986, Johannesen, F.E.: Lær og skinn i tykt og tynt, 1991. Stortingsmelding nr. 37 (1945—46) Forsyningsdep. virksomhet.
GHj
Kristen Samling, KS, organisasjon av
troende NS-medlemmer som særlig tok partiprogrammets § 22 alvorlig: «Kristendommens grunnverdier vernes.» KS utgikk fra
Skien, hvor et 14-daglig blad ved samme
navn ble utgitt siden mai 1941 under redaksjon av res.kap. Ame Rydland. Etter hvert
som organisasjonen ble utbygd, ble det etablert en landsledelse med grosserer Halvor Holter som formann.
- Lite er kjent om den eventuelle politiske
betydning av det nettverk KS skapte. Medlemsbladets innhold tyder mest på en sterk
åndelig interesse, kanskje også på en viss
angst for at NS-bevegelsen skulle preges av
tyske og hedensk-nasjonalsosialistiske tendenser. Medlemstallet er ukjent.
HFD
Kristent Samråd.
Samarbeidsorgan mellom biskopene og lederne for de frivillige
kristelige organisasjonene, stiftet i Oslo
bispegård 25.10.1940 etter initiativ fra biskop
Eivind Berggrav. Organet spilte en sentral
rolle i den norske kirkekampen frem til april
1942.
Se også: Berggrav, E.; Hyrdebrevet; kirkekampen; Kirkens Grunn; Den Midlertidige Kirkeledelse.
GH
Kristiansund ble utsatt for sterk tysk
bombing de 4 siste dagene i april 1940, særlig
28. og 29.4. Årsaken var at tyskerne trodde
kongen og regjeringen hadde tatt opphold i
byen. Bombingen kom svært uventet; 5 mennesker i bydelen Dale omkom, men også tyske krigsfanger med hvite flagg ble beskutt
og såret. Det brant i flere dager fra Storkaia til
Torget. 800 hus, mesteparten av den eldre
sentrumsarkitekturen i byen ble ødelagt, men
noen eldre bygninger, Brodtkorpgården og
Lossiusgården på Innlandet ble bevart.
Litt.:Hafsten, B./Larstuvold, U.:Flyalarm, 1991, Aas, E.:Kristiansunds historie VI, 1992, Byen vår I, 1991
NJR
Kristiansen, Henry Wilhelm (1902—
42), redaktør og NKP-politiker. Kristiansen
var aktiv i Norges Soeialdemokratiske Ungdomsforbund fra 1916 og var med på å danne
NKP ved splittelsen av DNA i 1923. Var
pol.byrå-medlem fra 1925 og formann 1931—
34, da han ble degradert etter inngrep fra Komintern. Ble i stedet redaktør av partiets hovedorgan Arbeideren inntil tyskerne stoppet avisen ved forbudet mot NKP 16.8.1940. Dermed
fremstod han med et hovedansvar for NKPs
«nøytralitetslinje» etter 9.4.1940.
- Kristiansen var NKPs sterke mann og
reelle leder helt til han ble arrestert ved Tysklands angrep på Sovjetunionen 22.6. 1941.
Satt i flere tyske fengsler inntil han døde av
tyfus i Neuengamme i januar 1942. Urnen ble
s.å. gravlagt i Skien. Hans russisk-jødiske
hustru Mirjam («Mira») ble arrestert sammen
med sin mann og døde i Auschwitz i 1942.
Se også: Arbeideren; NKP.
Litt.: Halvorsen, T.: NKP under den tyske okkupasjonen
1940-1945, upubl., Lynau, K.: De gav sitt liv, 1945, Pryser, T.: Arbeiderbevegelsens historie i Norge, bd. 4, 1988.
TH
Krog, Helge (1889—1962), forfatter i landflyktighet i Sverige i annen halvdel av okkupasjonen. Krog hilste Sveriges Forfattareförbund under deres 50-årsjubileum våren 1943 på vegne av norske forfattere, noe som forårsaket avisdebatt og press mot Den norske Forfatterforening fra NS-myndighetene. Han lanserte dessuten i 1944 i pamfletten «6-te
kolonne» en venstreradikal kritikk av Hjemmefronten som vakte stor oppsikt, og som nå må regnes som en klassiker i krigslitteraturen.
Se også: Den norske Forfatterforening; 6-te kolonne.
NJR
Krogh, Sverre (1883—1957), NS-medlem,
konsulent i Kulturdep. Presseavdeling fra
1940—41, kontorsjef i Granskningskommisjonen av 1943, dømt til tvangsarbeid i 2 år og 3 måneder i 1948.
- Krogh ble trukket over i NS av sin gamle venn
Birger Meidell. Gjennom okkupasjonstiden hadde
han nær kontakt med det sosialradikale miljøet rundt
det NS-kontrollerte LO, særlig sine gamle bekjente
fra arbeiderbevegelsen. Fra 1941-44 virket han som
informant for det tyske Sipo, og han leverte spesielt
rapporter om situasjonen i fagorganisasjonen.
Se også: Granskningskommisjonen av 1943;
Meidell, B.; Olsen, H.; Aall, H.H.
Litt.: Sørensen, Ø.: Fra Marx til Quisling, 1983.
ØS
|
|
Alfabetisk
indeks..
Krigsleksikon startside..
Tilbake til
NorgesLexi..
|
